Can we live with a clear conscience in a world filled with disasters, war, disease, and death?

 

Can we live with a clear conscience in a world filled with disasters, war, disease, and death?

In connection with the outbreak of the Ukraine war, I heard several Norwegians I knew express that they would volunteer to fight for the rights of Ukrainians and preferably on the battlefield. Later, I heard more people say that it became reasonably meaningless to enlist in this war as they themselves would only become 'cannon fodder', and it would not make any difference other than more lives lost and families mourning the loss of mothers, fathers, or children. War is a brutal reality. There is no doubt about that. There is also no doubt that war, misery, disease, and death surround us and affect us even here in our own local areas.

Most of us have experienced moments in life when the strength or endurance we once had begins to tear us apart. We have then seen that the same strength or endurance we had turned into its opposite. The ancient Greeks called this principle Enantiodromia; which is explained by the tendency for things to turn into their opposites. Carl Gustav Jung described this concept as one of the deepest dynamics of the human psyche.

The psyche, just like nature, seeks balance. When one of the aforementioned qualities dominates, be it in the form of, for example, control, its opposite often quietly waits for the moment when it can no longer be denied. It then appears, often as illness or a change in the person concerned. This is to restore the lost center.

What does the above-mentioned have to do with the theme of this article? We must have knowledge that the events or unfortunate situations that arise seemingly from nowhere stem from our attitudes or their opposite.

Another aspect is that our thoughts largely govern our feelings. Thus, thoughts about things we cannot do anything about often create feelings of guilt, bitterness, criticism, fear, and anger. Think about which thoughts dominate your life right now?

Through our years of work as therapists with over 4000 individual clients, we saw how being critical for too long led to diseases such as arthritis and more. Anger could take many forms, such as irritability, frustration, envy, and not least rage. Anger boils, burns, and infects the body. It often leads to headaches, neck pain, dizziness, and later to liver diseases. Bitterness, which is another significant feeling that is very important to process before one has carried it for too long, digs in and literally eats away at the self, potentially leading to serious illness. When we walk around with guilt, we always seek, at least unconsciously, punishment. This leads to pain.

Sadness or sorrow: often comes from disappointment or even more strongly, from separation or loss. It primarily affects the lungs. Sadness impacts the entire body and can cause heaviness, shortness of breath, fatigue, and depression. Social anxiety can also negatively affect the lungs.

Fear: Fear is linked to the kidneys and can, if experienced for a long time, lead to kidney failure. Fear also affects the opening in the stomach, the so-called reflux. Unprocessed fear can also cause problems in the liver and heart.

Uncertainty: tends to weaken the spleen and is also linked to diseases of the chest and shoulders.

Terror: resembles fear, but is more extreme. It can lead to memory loss, disorientation, palpitations, dizziness, trembling, sweating, and fainting.

A little about myself as the one writing this. I was diagnosed at about 55 years of age with Triple Vessel Ischemic Heart Disease. The three blood vessels supplying the heart were 0%, 3%, and 5% of their respective capacities. It seems that this disease pattern is synonymous with not having managed to 'seize the opportunity,' also known as 'Loss of Territory,' as my father, in well-known fashion, gave the company away to a colleague. A company to which I had first devoted all my time, and subsequently was asked to take over in connection with my father's illness. The company I had developed into a modern contracting business with good turnover and results. Yes, I had even paid for this.

During this course of illness, I was diagnosed with low calcium levels in the skeleton/osteoporosis, which has something to do with no longer being of any use. I think all of this resides inside me.

I started childhood with allergic eczema and stuttering. Yes, who was I allergic to? Had I already denied my own power? The eczema was also an expression of nerve-wracking contradictions. The stuttering developed to such an extent that in kindergarten I was sent to a psychologist to find out if I was retarded or even a lunatic, I heard the kindergarten manager/special educator claim to their employees.

After this, I remained, of course, a little boy who remained uncertain about whether I should say anything at all in any context. Uncertainty and poor expression became my trademark. I was not allowed to cry; we do not do that in our family. I was also incorporated into a religion called 'What will others say.' Due to my anxiety and stuttering, I was my father's candidate for what was then referred to as lobotomy. He believed this would help me and also be useful for societal research on such matters. My mother strongly opposed this, so much so that it became out of the question. I have found that repeated ear infections were related to anger over too much turmoil and, not least, parents who argued. I also had a lisp and was thus sent to Bergen for examination with the thought of cutting parts of my tongue. However, this was rejected by the dental faculty.

Problems with digestion, including reflux problems, colitis, etc. arose from feelings of oppression and defeat and a strong belief that I am not good enough. The pancreas's lack of enzyme production indicated perhaps a lack of joy or sweetness in life. I was discriminated against by my father from a young age, and thus I lost my opportunities to make my life better. Now I am old and my time has passed, I thought when I was granted disability benefits at the age of 60, newly operated on and with an ME diagnosis. I believe this formed my backdrop.

Here I had to change my thought patterns so that the rest of my life wouldn't be just misery. It was essential to turn my thoughts around to begin the long journey towards good thoughts and feelings.

The point is that it is much easier to let go of these negative thought patterns while we are still healthy than to try to dig them out of our minds when we are terrified and threatened by the surgeon's knife.

Life is not stability. It is knowing how to keep your balance even when life takes a different turn, regardless of the reason. In life, everyone is searching for their 'purpose' and wants to know how they can leave their mark on the world. I believe the moral must be that we have a duty to seek survival. This must happen through positive thoughts because this creates good feelings, positive manifestation.

See also https://donsimoninka.blogspot.com/2025/09/kan-vi-leve-med-god-samvittighet-i-en.html

Kan vi leve med god samvittighet i en verden fylt med katastrofer, krig, sykdom og død

I forbindelse med utbruddet av Ukraina krigen hørte jeg flere nordmenn som jeg kjente ytre at de ville melde seg som «frivillige» til å kjempe for Ukrainernes rettigheter og gjerne på slagmarken.

Senere hørte jeg flere si at det ble rimelig meningsløst å melde seg i denne krigen i det de selv kun kom til å bli «kanonføde», og det ville ikke utgjøre noen forskjell annet enn flere menneskeliv tapt og familier som sørger over tapet av mødre, fedre eller barn. Krigen er en grusom virkelighet. Det er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at krig, elendighet, sykdom og død omgir oss og påvirker oss også her i våre hjemlige trakter.

De fleste av oss har erfart øyeblikk i livet når den styrke eller utholdenhet som vi en gang hadde begynner å rive oss fra hverandre. Vi har da sett at den samme styrken eller utholdenheten vi hadde ble til det motsatte. De gamle grekerne kalte dette prinsippet Enantiodromia; som forklares med tendensen til at ting blir til sine motsetninger. Carl Gustav Jung beskrev dette begrepet som en av de dypeste dynamikkene i den menneskelige psyken.

Psyken akkurat som naturen, søker balanse. Når en av de ovennevnte kvaliteter dominerer være seg i form av for eksempel kontroll, venter gjerne dens motsats i stillhet på det øyeblikket da den ikke lenger kan benektes. Den dukker da opp gjerne som sykdom, eller en endring hos den det gjelder. Dette for å gjenopprette det tapte sentrum.

Hva har så det ovenfor nevnte med temaet i denne artikkelen å gjøre? Kunnskapen om hendelser eller uheldige situasjoner som oppstår tilsynelatende fra intet må vi ha en kunnskap om, at disse stammer fra våre holdninger eller dens motsats.

Et annet aspekt er at tankene våre styrer i stor grad våre følelser. Det blir dermed slik at tanker om ting vi ikke kan gjøre noe med mange ganger skaper følelser av skyld, bitterhet, kritikk, frykt og sinne. Tenk over hvilke tanker som dominerer i livet ditt akkurat nå ?

Gjennom vårt årelange arbeid som terapeuter med over 4000 individuelle klienter så vi hvordan det å være kritisk lenge nok førte til sykdommer som leddbetennelse mm. Sinne kunne ta mange former slik som irritabilitet, frustrasjon, misunnelse og ikke minst raseri. Sinne koker, brenner og infiserer kroppen. Det fører ofte til hodepine, nakkesmerter, svimmelhet og senere til leversykdommer. Bitterhet som er en annen betydelig følelse som er svært viktig å bearbeide før man har gått for lenge med den, borer seg fast og tærer bokstavelig på selvet slik at det tilsutt kan oppstå alvorlig sykdom. Når vi går rundt med skyldfølelse søker vi alltid, ihvertfall ubevisst straff. Dette fører til smerte.

Tristhet eller sorg kommer oftest fra skuffelse eller enda sterkere, fra separasjon eller tap. Det påvirker hovedsakelig lungene. Tristhet påvirker hele kroppen og kan forårsake tunghet, kortpustethet, utmattelse og depresjon. Sosial angst kan også påvirke lungene negativt.

Frykt: Frykt er knyttet til nyrene og kan dersom vi går lenge med den føre til nyresvikt. Frykt påvirker også åpningen i magesekken, den såkalte refluksen. Ubearbeidet frykt kan også forårsake problemer i lever og hjerte.

Usikkerhet: har en tendens til å svekke milten og er dessuten knyttet til sykdommer i bryst og skuldre.

Skrekk: ligner på frykt, men er mer ekstremt. Det kan føre til hukommelsestap, desorientering, hjertebank, svimmelhet, skjelvinger, svette og besvimelse.

Litt om meg selv som skriver dette.

Jeg ble diagnostisert i en alder av ca 55 år for å ha Tre Kars Iskemisk Hjertesykdom. De tre blodårene som forsynte hjertet var tette 0%, 3% og 5 % var igjen av kapasiteten på de respektive årene. Det synes som at dette sykdomsmønsteret er synonymt med ikke å ha klart å "gripe sjansen" eller også kjent som «Tap av Territorium» i det min far i kjent stil ga bedriften bort til en kollega. En bedrift jeg først har viet all min tid til, dernest blitt bedt om å overta i forbindelse med min fars sykdom. Bedriften jeg hadde drevet frem til en moderne Entreprenørbedrift med god omsetning og resultater. Ja jeg hadde til og med betalt for denne.

Underveis i dette sykdomsforløpet fikk jeg påvist lavt kalsium nivå i skjelettet/osteoporose som har noe med å ikke være til noen nytte lengre. Jeg tenker at alt dette bor inne i meg.

Jeg startet barndommen med allergisk eksem og stamming. Ja hvem var jeg allergisk mot. Fornektet jeg allerede min egen kraft. Eksemet var også et uttrykk for nervepirrende motsetningsforhold. Stammingen utviklet seg så vidt at jeg i barnehagen ble sendt til psykolog, for der å finne ut om jeg var rett i hodet hørte jeg barnehagesjefen/spesialpedagogen hevde overfor sine medarbeidere. Etter dette forble jeg selvsagt en liten gutt som forble usikker på om jeg i det hele tatt skal si noe i noen sammenhenger. Usikkerhet og dårlig uttrykksevne ble mitt varemerke. Jeg fikk ikke lov til å gråte, slikt gjør vi ikke i vår familie. Jeg ble også innlemmet i religionen som heter «Hva vil de andre si». Jeg var, på grunn av min uro og stamming, min fars kandidat for det som den gang ble benevnt lobotomi. Da han mente dette ville hjelpe meg og dessuten ville være nyttig for samfunnets forskning på d.s. Min mor gikk sterkt i mot dette, så sterkt at det ble uaktuelt. Jeg har funnet at gjentatte ørebetennelser hadde med sinne over for mye uro og ikke minst foreldre som kranglet. Jeg lespet også og ble dermed sendt til Bergen for utredning med tanke på å skjære av deler av tungen. Dette ble imidlertid avvist på odontologisk fakultet.

Problemer med fordøyelsen, herunder refluksproblemer, tykktarmskatar etc fremkom fra følelsen av undertrykkelse og nederlag og en sterk tro på at jeg ikke er bra nok. Bukspyttkjertellenes manglende produksjon av enzymer henspilte på kanskje manglende glede eller sødme i livet.

Jeg ble diskriminert av min far allerede som liten, og dermed mistet jeg mine muligheter til å gjøre mitt liv bedre. Nå er jeg gammel og min tid er forbi, tenkte jeg da jeg ble uføretrygdet i en alder av 60 år nyoperert og med ME diagnose. Dette tror jeg dannet mitt bakteppe.

Her måtte jeg snu på mitt tanke mønster for at ikke resten av livet bare skulle bli elendighet. Vesentlig var det å snu tankene for å starte den lange veien mot gode tanker og følelser.

Poenget er at det er så mye lettere å gi slipp på disse negative tankemønstrene mens vi ennå er friske enn å skulle grave dem ut av sinnet når vi er skrekkslagne og trues av kirurgens kniv.

Livet er ikke stabilitet. Det er å vite hvordan du holder balansen også når livet tar en annen vending, uansett årsak. I livet, søker alle etter sitt «formål», og ønsker å vite hvordan de kan sette sitt preg på verden. Jeg tror at moralen må være at vi har plikt til å søke overlevelse. Det må skje gjennom positive tanker fordi dette skaper gode følelser, Positiv manifestering.

Ta uforpliktende kontakt for en samtale eller avtale om terapi, Coaching dersom du ønsker det på Don Simon Inka