You are what you eat

You are what you eat Jean Anthelm Brillat – Savarin published a book shortly before his death in 1825. Here he said: "Dis-Moi ce que tu manges, Je te dirai ce que tu es". "Tell me what you eat, and I will tell you what you are." This is where the above expression comes from.

Few people eat only when they are hungry, or only what they need. But when we were newborns, we would cry when our stomachs were empty, and food was accompanied by a breast and mom's soothing voice. As we grew older, these three aspects - food, mother, and love - became separated.

During childhood and adolescence, it was not always mom who cooked, mom did not always show love, and many times food could replace love. Additionally, mom could make you feel guilty because you did not like the food she had made; you could even be sent to bed without food for misbehaving.

Perhaps it was even worse when we needed love and instead received sweets, thereby learning that food and love have close ties that are also interchangeable. Sweets and food thus became a universal substitute for love. But while love is nourishing and makes us feel good, sweets make us fat and susceptible to all kinds of diseases and, not least, tooth decay.

An important question becomes: do you get the necessary nourishment through food or love, and does what you eat depend on how you feel?

Te conviertes en lo que comes

Jean Anthelm Brillat-Savarin publicó un libro poco antes de su muerte en 1825. Allí dijo: «Dis-Moi ce que tu manges, Je te dirai ce que tu es». «Cuéntame qué comes, te diré qué eres». De esto proviene la expresión mencionada anteriormente.

Pocas personas comen solo cuando tienen hambre, o solo lo que necesitan. Pero cuando éramos recién nacidos, a menudo llorábamos cuando nuestro estómago estaba vacío y la comida venía acompañada de un pecho y la voz tranquilizadora de mamá. A medida que crecimos, estos tres aspectos: comida, madre y amor, se separaron.

En la infancia y adolescencia, no siempre era madre quien cocinaba, madre no siempre mostraba amor y muchas veces la comida podía llegar a sustituir al amor; además, madre podía hacerte sentir culpable porque no te gustaba la comida que había preparado, incluso podías ser enviado a la cama sin cenar porque te habías comportado mal.

Quizás era aún peor cuando necesitábamos amor y en su lugar recibíamos dulces, aprendiendo así que la comida y el amor están íntimamente ligados y, además, son intercambiables. Los dulces y la comida se convirtieron en un sustituto universal del amor. Pero mientras que el amor nutre y nos hace sentir bien, los dulces nos engordan y nos hacen susceptibles a todo tipo de enfermedades y, lo que es más, a las caries.

Una pregunta importante es: ¿recibes la nutrición necesaria a través de la comida o del amor, y depende lo que comes de cómo te sientes?

Du blir det du spiser

Jean Anthelm Brillat – Savarin utga en bok like før sin død i 1825. Her sa han : «Dis-Moi ce que tu manges, Je te dirai ce que tu es». «Fortell meg hva du spiser, jeg vil fortelle deg hva du er». Av dette kommer uttrykket nevnt over.

Få mennesker spiser bare når de er sultne, eller bare det de trenger. Men da vi var nyfødt gråt vi gjerne når magen var tom og maten ble ledsaget av et bryst og mammas beroligende stemme. Etterhvert som vi ble eldre skilte disse tre aspektene mat, mor og kjærlighet lag.

I barne- og ungdomstiden var det ikke alltid mor som laget maten, mor viste ikke alltid kjærlighet og mange ganger kunne maten komme i stedet for kjærlighet, dernest kunne mor gi deg skyldfølelse fordi at du ikke likte maten hun hadde laget, du kunne til og med bli sendt i seng uten mat fordi du hadde oppført deg dårlig.

Kanskje var det enda verre når vi trengte kjærlighet og i stedet fikk søtsaker og dermed lærte at mat og kjærlighet har nære bånd som i tillegg er utskiftbare. Søtsaker og mat ble dermed en universell erstatning for kjærlighet. Men mens kjærlighet er nærende og gjør at vi har det bra, så gjør søtsakeross fete og mottagelig for alskens sykdommer og ikke minst tannråte.

Et viktig spørsmål blir : får du den nødvendige næring gjennom mat eller kjærlighet, og avhenger det du spiser av hvordan du føler deg ?

Jean Anthelm Brillat – Savarin utga en bok like før sin død i 1825. Her sa han : «Dis-Moi ce que tu manges, Je te dirai ce que tu es». «Fortell meg hva du spiser, jeg vil fortelle deg hva du er». Av dette kommer uttrykket nevnt over. Få mennesker spiser bare når de er sultne, eller bare det de trenger. Men da vi var nyfødt gråt vi gjerne når magen var tom og maten ble ledsaget av et bryst og mammas beroligende stemme. Etterhvert som vi ble eldre skilte disse tre aspektene mat, mor og kjærlighet lag. I barne- og ungdomstiden var det ikke alltid mor som laget maten, mor viste ikke alltid kjærlighet og mange ganger kunne maten komme i stedet for kjærlighet, dernest kunne mor gi deg skyldfølelse fordi at du ikke likte maten hun hadde laget, du kunne til og med bli sendt i seng uten mat fordi du hadde oppført deg dårlig. Kanskje var det enda verre når vi trengte kjærlighet og i stedet fikk søtsaker og dermed lærte at mat og kjærlighet har nære bånd som i tillegg er utskiftbare. Søtsaker og mat ble dermed en universell erstatning for kjærlighet. Men mens kjærlighet er nærende og gjør at vi har det bra, så gjør søtsaker oss fete og mottagelig for alskens sykdommer og ikke minst tannråte. Et viktig spørsmål blir : får du den nødvendige næring gjennom mat eller kjærlighet, og avhenger det du spiser av hvordan du føler deg ?